Kustpilen

Grensesprengende perspektiv

– I Sverige er ansvaret for innkjøp og forvaltning av regionalt lokaltogmateriell samlet i selskapet Transitio. Vår modell kan være en velfungerende løsning også for fylkesgrensekryssende norske t-banelinjer som Fornebubanen eller Ahusbanen, anbefaler Transitios administrerende direktør Stefan Kallin.

I Norge er lokal kollektivtrafikk et fylkeskommunalt ansvar, noe som kan føre til utfordringer når det gjelder grensekryssende linjer. Et aktuelt eksempel er t-banen til Fornebu, som omfatter både Oslo og Akershus. I flere år viste fylkesgrensa seg som en begrensende faktor på gjennomføringen av en regional baneløsning som knytter Fornebubanen til det eksisterende banenettet i Oslo.

Liknende utfordringer kan oppstå ved andre grensekryssende banestrekninger, som for eksempel ved en forlengelse av det eksisterende t-banenettet til Ahus. En avgjørende faktor vil være å finne et riktig grensesnitt i forhold til anskaffelse, finansiering, eierskap og forvaltning av den aktuelle t-banevognparken. Innen Oslo ivaretas dette ansvaret idag godt av Oslo Vognselskap.

– En god idé kan være å organisere vognansvaret på grensekryssende linjer etter samme modell som hos oss, sier Stefan Kallin i det svenske multiregionale togselskapet Transito. Kallin har vært administrerende direktør i Transitio siden 2011. Før dette hadde han ansvaret for anskaffelse, forvaltning, utvikling og avvikling av hele den skinnegående vognparken i Storstockhloms Lokaltrafik (SL).

At 20 regioner skulle bygge opp hver sin organisasjon og samle kompetanse på et så smalt område, virket lite rasjonelt.

Samle kompetanse

Fram til slutten av åttitallet hadde Statens Järnvägar (SJ) i Sverige ansvaret for innkjøp av passende togmateriell både til regional og interregional tågtrafikk. Men på begynnelsen av nittitallet ble ansvaret for togtrafikken overført til de regionale «trafikhuvudmännen », mens SJ ble omorganisert. Ansvaret for infrastrukturen ble overført til det nyopprettede Banverket (idag Trafikverket). I den nye organisasjonsmodellen kunne ikke lenger SJ stå for innkjøp av regionenes togmateriell. Nå var det opp til regionene å kjøpe inn og forvalte vognmateriellet på egen hånd.
– At 20 regioner skulle bygge opp hver sin organisasjon og samle kompetanse på et så smalt område, virket lite rasjonelt. Derfor ble regionene i 1999 enige om å samle innkjøps- og forvaltningsansvaret i et felles vognselskap som fikk navnet Transitio, forklarer Stefan Kallin.
– Et avgjørende premiss for beslutningen var erkjennelsen av at toginnkjøp er en svært langsiktig investering. Glemmer man denne langsiktigheten, er risikoen stor for at materiellet vil forfalle. Derfor er det avgjørende å samle kompetanse og utarbeide funksjonelle forvaltningsplaner.

Gjennom Transitio har regionene skaffet seg bedre forhandlingsposisjon overfor togprodusentene.

Besparende og effektivt

Transitios første oppdrag var å iverksette forhandlinger om kjøp av togmateriell til de ulike regionene. Unntaket var Stor-Stockholm, Skåne og Västra Götaland som var så store at de sto for sine egne innkjøp; her fungerer istedet Transitio som rådgivere og i enkelte tilfeller som prosjektledere.
– Gjennom Transitio har regionene skaffet seg bedre forhandlingsposisjon overfor togprodusentene. Vi har også standardisert kravene bedre, noe som også fører til lavere priser. Transitio disponerer også noen reservetog som kan settes inn når den ordinære vognparken tas inn til tyngre vedlikehold eller periodisk opprustning.
Transitio-direktøren forteller at det også er inngått rammeavtaler med flere store togleverandører, avtaler som blant annet sikrer korte leveringstider på nytt materiell. Med rammeavtalen har vi en beredskap når eierne våre gir oss i oppdrag å kjøpe tog.

Utstrakt eierstyring

– Eierskapet til vognmateriellet tilfaller Transitio, og alle kostnader kjøres ut gjennom leiekontrakter til operatørene. Målet med selskapet er et årsresultat som går i null.
Tidligere hadde regionene solidarisk ansvar for den samlede vognparken, men nå er det økonomiske ansvaret splittet opp på hver og en. Når det gjelder toglinjer som krysser regionsgrensene, så er ikke dette noe Transitio direkte har noe med.
– Vi tar oss bare av vognparken, som øremerkes for bruk på de aktuelle linjene, mens regionene avtaler sitt mellomværende seg imellom.
Transitios styre består av representanter for eierselskapene, gjerne administrerende direktør, mens styrelederen er hentet eksternt. I tillegg er det etablert et eierråd bestående av politikere fra de syv regionene som har kjøpt mest togmateriell. Eierrådet møtes minst to ganger i året sammen med styret.
– Så langt virker alle parter svært fornøyd med løsningen, avslutter Transitio-direktør Stefan Kallin.

Omsetning: 473 mill kr. (2014)
Ansatte: 14
Balanseverdier: 2,54 mrd (2014)
Antall tog: 135, i fem ulike serier
Resultat: 0,- mill (2014)



Stefan Kallin (56) har vært adm. direktør (VD) i Transitio siden 2011. Tidligere materiellsjef i Storstockholms Lokaltrafik (ansvar for anskaffelser, forvaltning, utvikling og avvikling av skinnegående materiell), konsulent i jernbanebransjen samt en rekke stillinger i SJ, bl.a. produkt- og salgssjef, prosjektledelse og verkstedsjef.

Les mer